 |
|
|
 |
|
Verdens beste lapphund heter for øyeblikket Thorelas Saiko, han er norsk utstillingschampion og bor sammen med meg og familien min oppi bakken 
Jeg kan aldri få påpekt ofte nok at hver dag og hver opplevelse er trening for hund og menneske!!!
Saiko er den beste hunden man kan ha når man er gravid, f¨r barn, er opptatt av baby, må trille tur med vogn og hund og ha gå på butikken samtidig og stresse hjem innen og før og senest ..... Saiko takler alt dette. Siste 2 åra har han gått for lut og kaldt vann men en lapphund viker aldri fra sin mattes side; han er der, tålmodig og klok, vet at det er hans tur neste gang -- uansett hvor lenge det blir til "neste gang" kommer.
På tur med Lillian og 2 av hennes lapphunder var en fryd =) Bargi Cara Saiko Ciehkà Lillian og Guri -- og Suszuki`n naturlig nok. NKK Trondheim var hovedmålet med turen og vi hadde en formidabel helg -- høydeunkter på tur og rekke.
Saiko er suveren, bortsett fra nr han blir bura inne med de 3 andre løpende rundt på rommet mens vi var på frokost. Kanksje ble han mobba, kanskje han følte seg glemt, eller kanskje faktisk kjente han mistillit ... bjeff var det i allefall stadig. Vi prøvde å være rettferdig slik at gutta måtte dele tilværelsen jevnt mellom seg; den ene i bur den andre løs med jentene.
Saiko kler å være på motellferie. han er avbalansert og synes det er hyggelig med nye bekjentskaper. Noen skarve måker rundt veggene om natta vipper ikke han av pinnen 
Det kan virke som at valpens innkomst i huset har stagget Saikos behov for å pipe .. han har vært på 2 utstillinger i Drammen (4.og5.juni) uten å lage denne forferdelige pipelyden som han er så kjent for. Undrenes tid er ikke forbi ;o)
En hel vinter med intens trening der fokus har vært å få bikkja til å fungere i nærhet med andre hunder UTEN Å PIPE har ikke lykkes.
Slik jeg ser det har jeg p.t. 2 valg:
ALT I; å ha en hund som ikke piper men som er ulykkelig og nedtrykt fordi han alltid får kjeft fordi han ikke får pipe (hvilket han faktisk ikke er klar over at han gjør)
ALT II; la bikkja pipe, ha det gøy og jobbe med ting så godt vi kan, men holde roen slik at pipinga ikke tar mer av.
Jeg kan håpe at pipinga gir seg med åra, eller velge å holde bikkja hjemme der han faktisk er stille uansett. Vi får se hva jeg gidder å bruke energi på...
Fortsatt er det kun utstillinger og spasertur med barnevogn som går under kategorien "miljøtrening". En hanne på 16 måneder kan ha mye rart for seg og derfor tar det veldig lang tid å få kontakt og kunne utføre enkelte handlinger. Vi har akkurat vært på utstilling igjen, og i tillegg til et ytterst stort ønske fra Saiko om å hilse på ALLE hundene han ser så har nå løpetid inntatt hodet hans - dette medfører en del kaos og frustrasjon i den svarte lille kroppen.
Mor blir også frustrert av dette, og særlig tanken på at vi ikke greier å få bukt med dette uten å oppsøke enda flere situasjoner - hvilket er noe vanskelig en periode nå mens Jonas er liten.
Vel Vel. Saiko er kjempesnill, og han fungerer flott med familien. Dessuten er han en høflig og vennlig sjel som er ufarlig å ha med seg ut blant folk og dyr  det er bare pipelyden som vi ønsker å få vekk. Det kjennes verre enn det faktisk er 
Siste halve året er det kun utstillinger som har vært som miljøtrening å regne for Saiko. Dette gjør jo at han er mektig ute av seg når han ser andre hunder. Heldigvis er han fortsatt bare valp i hodet og dessuten er det tydelig at han har hatt en god start på livet i sine møter med hunder.
Den største utfordringen for oss nå er ikke at Saiko bjeffer. Men han piper!! Og piping er vanskelig å gjøre noe med, men vi skal nok få litt mer orden der også
I helga er det utstilling igjen og vi samles en gjeng for å trene. Løpe rundt i ring med hunder foran og bak, stå pent, bli tatt på og sett på i "hue og ræva" .. så nær en utstilling som mulig. Noen er helt nye, noen har trent og stilt ut en stund. Like artig er det å samles for å trene.
Denne gangen hadde jeg introduksjon for en ekvipasje som satser på Våler i juli. Gudrun og Eira vil gjerne prøve seg i ringen, så da stiller jeg gjerne opp og bidrar litt i forberedelsene. Utstilling er i teorien meget enkelt; hunden skal stå, og hunden skal trave. I praksis er dette ikke like lettvint men vi har god tid til å trene. Smart å begynne i såpass god tid for da kan man øve hjemme og ta det litt og litt i små økter. Kontakten med mor var det ingenting å si på men en års gammel hund har lett for å ramle ut når det er andre ting som skjer. Heldigvis har man i en utstillingsring ganske mye plass til egen rådighet, på trening utfordrer jeg litt mer ved at hundene går tettere og det er blandet alder, rase og kjønn.
En dreven hund skal ha med en ung og helt fersk liten jente inn i ringen på Våler, og disse måtte selvfølgelig øve litt. Johanne og Judith har trent før, men denne gangen har de et konkret mål; Våler i juli. Judith digger å være på utstilling og hun gjør av og til litt mye for å få tak i godbiten. Det fine er at hun dilter med hvem som helst og stiller seg godt opp, rett og slett fordi det faller seg helt naturlig.
Pia og Annett har trent masse og stilt ut masse, men de prøver å legge om stilen litt. Vi ønsker at Pia skal stå mer alene uten direkte støtte fra mor, og dessuten skal de ha det gøy under hele sekvensen. Det har vært tendenser til altfor stort alvor og dette har preget Pia i ringen. Med dette håper vi at Pia blir lettere til sinns og dermed noe mer avslappet i bevegelsene og i uttrykket.
Saiko var på utstillingstrening med min mor. Han har trent og blitt flink gutt både på trening og i ringen sammen med meg. Denne gangen er det Laila som skal vise han så de måtte også øve litt. Det er en utfordring å stille en hannhund på 9 måneder. De har mye anna inni hodet enn godbit og "følge med", men jeg tror at når de kommer til Drammen så vil det gå så lett som fot i hose ..
En deilig solskinnsdag dro vi ut i skogen for å legge litt spor. Rasen er utpreget overværshunder, men det er mulig å få nesa ned med litt trening. Jeg har sett at Saiko har interesse for bakkearbeid.
Jeg starta med å legge 7-8 meter tett i tett med små pølsebiter. Dette gikk som smurt og Saiko fortsatte sogar å spore etter at sporslutt (en pølsehaug) var utslettet. Neste spor ble bortimot like langt men nå hadde jeg større avstand mellom bitene. Farten var litt høy så jeg holdt meg helt opp ved hodet for å bremse farten og forsikre meg at han ikke hoppa over biter. Det at han hopper over biter som ligger med 25cm avstand er ikke så farlig, men i det øyeblikket han oppdager at han har hoppet over og dermed velger å snu for å få med seg alt - ja da kan jeg etterhvert få et problem.
Jeg vil ha en hund som går spor med grundig nesearbeid og jeg vil samtidig at farten er lav nok til at grundigheten opprettholdes. Dette er utfordringer vi skal jobbe med utover sommeren. Det er for meg 2 viktige problemstillinger som jeg må jobbe med parallelt. Etterhvert skal jeg legge sporene lenger, jeg skal ha mindre godbit, andre påvirkninger og jeg skal naturligvis trekke meg bakover i lina slik at Saiko får stort spillerom og må jobbe selvstendig.
En valp som vokser til har en del hormonelle utfordringer som skal takles og overleves. Saiko har vært inne i en tilvoksende hannhundperiode der hodet og kroppen nærmest lever 2 separate liv. Dette har vært frustrerende for Saiko, og litt slitsomt for mor. Men tålmodighet og lav list på krav har gjort det levelig i hus og hage.
Det har for enkelte virket merkelig at vi har sitti og sett på hunder som trener uten at Saiko har fått hilse, leke, løpe eller trene. Jeg har ytret ønsker om at folk holder hundene sine unna slik at vi får roe oss i fred.
Og det har funka Etter en time-halvannen er Saiko klar for å være med mor og trene - akkurat slik jeg ønsker. Og gleden over å endelig få lov å være i aktivitet har gjort at hver øvelse har vært en glede å trene på Og når mor blir fornøyd og roser hunden sin så blir hunden stolt og glad og ønsker å gjøre mer - PERFEKT!
Jeg føler at mandagstreninga gikk sånn tålelig bra. Jeg setter meg noen mål men har slingringsmonn både på regler og forandringer. Vi kommer nok et godt stykke på veien etterhvert - jeg har god tid
Med erfaringen fra Birken på mandag fulgte vi opp med å møte "bruksfolket" på Travbana på tirsdag. Samme utgangspunkt; Saiko skal ikke hilse, vi er her for å jobbe sammen.
Heldigvis er denne gruppen treningskollegaer forståelsesfulle for hva hver enkelt ønsker seg av kvelden, og det beror naturligvis på flere års erfaring med ulike typer trening. På mandag møtte vi litt sure miner fra noen som kanskje følte seg avvist da jeg takket nei til å hilse på til tross for Saikos sterke ønsker om det motsatte. Blant "bruksfolka" var forståelsen sterk og tydelig og alle bidro til at vi fikk trent litt uten å bli unødig forstyrret.
Vi har noen skritt å gå før det blir noen LPprøve på oss men jeg var storfornøyd med at Saiko greide å henge med meg på en "flott" fot-øvelse .. 2 skritt om gangen og masse lek med knuten Ingenting er gjort i en håndvending og som nevnt; jeg har god tid 
Siden Saiko roet seg betraktelig og lot hunder passere samtidig som han greide å bevege seg forbi fikk han til slutt herje litt med en riesenschnauzer. Slingringsmonn kaller jeg det
Etter litt ro fra treninger og dessuten andre ting å bedrive tiden med har vi fått nytt driv ettersom våren skrider fram. Ny gnist og ny giv - og dessuten en ny tanke 
Saiko har deltatt på valpeslipp og har hatt godt av denne utflukten med andre valper. Han har jo dessuten lett tilgang på hunder generelt sjøl om vi ikke omgås så mange hver dag. Men alle slike treff som er gjort på hans premisser har meført at han nå forventer en ellevill deltagelse alltid. Sånn vil man ikke ha det - det er tross alt meningen at vi skal jobbe litt også.
Etter et par ukers fravær av sosial trening på Birken møtte vi opp igjen med ny glød og entusiasme nå på mandag. Målet herfra og utover blir å trene kontakt mellom oss to sjøl om det er andre hunder tilstede. Det har ikke vært vanskelig å få kontakt med Saiko til nå - faktisk er jeg lettet over hvor enkel han er å jobbe med - men jeg har merket en økende interesse for å buse ut og hilse på alle han ser, og dette må jeg jobbe litt med.
Så på mandag startet vi vårt "nye opplegg" der det var om å gjøre og bare SE de andre hundene på avstand uten å hilse på, være sammen med meg, slutte med pip og bjeff, og til slutt forhåpentligvis være med meg gjennom et par oppgaver.
Jeg er utrolig glad for at jeg er trygg på plassen, omgivelsene, min dømmekraft og avgjørelsesevne for det er temmelig slitsomt å ikke kunne utføre EN eneste av oppfordringene fra "kommandøren".
Jeg har vært med i gamet såpass lenge at jeg vet jeg bestemmer sjøl - jeg ser jo at de som er helt nye strever for å utføre kommandoer uten at de er på nett med hunden (nettopp fordi de skulle ha tatt en pause og bare sett på og jobbet nært og intenst med ro og kontakt) Vi er på trening for vår skyld og ikke for å tilfredsstille "kommandøren"
Å være på utstilling er god miljøtrening. Jeg er mektig imponert over hvordan Saiko takler tilnærmingen til utstillingshaller og andre hunder Han er positiv i møte med alle og har sensorer ute slik at enhver sinnstemning oppfattes kjapt underveis. Store og små valper og voksne hunder møtes med samme optimisme.
Jeg har tidligere nevnt at Saiko er glad i schäfere. Han har funnet knappen for å sette de litt på plass, og dette gjør han sikker på sitt eget vesen i schäferes nærvær. Vi traff en schäfervalp i Solberghallen som av ulike årsaker var veldig ivrig på å treffe Saiko. Eieren turte ikke da hun sikkert har hatt dårlige erfaringer med andre eiere og deres hunder. Schäfere er gjerne litt aktive og hardpotete og dette kan være i overkant av hva de fleste andre valper takler. Saiko er vant til å bli brukt som hockeypuck og han vet hvordan han skal komme seg ut av slike slituasjoner så jeg tilbød at schäfer fikk hilse på den lille sorte. Eieren var meget skeptisk men tok likevel sjansen. Det startet veldig godt, men det kom tydelig fram at schäfer hadde lite erfaring i å forholde seg til andre hunder Den var nok vant til at de fleste hunder aktisk blir skremt, kanskje de går i forsvar eller på annet vis reagerer på møtet. Saiko forholdt seg i ro, smøyg seg smidig ut av alle grep og svarte ikke på "angrep". Dette gjorde at schäferen ble mektig frustrert og denne satte i gang med et verbalt anfall. Stor munn, masse kjeft. Tydelig frustrert over manglende respekt fra Saikos side. Og verre skulle det bli, for Saiko satte seg på den runde stumpen sin og kikka bortpå den gapende hunden
Det er viktig for meg å vise Saiko at man i enhver situasjon kan trekke seg unn aog gå, og dette gjorde vi også nå. Jeg vil at han skal forstå viktigheten av å vike heller enn å kaste seg inn i diskusjoner. Dette fungerte fint på Borkas og jeg håper å få det til på Saiko også
Saiko veier bare 10 kilo - det gjør at jeg med letthet kan holde han igjen når vi nærmer oss spennende omgivelser. Jeg ser jo definitivt fordelen med å ha en hund som går pent i bånd, og jeg har en god teknikk på å få til dette ... Det er dog lettere å lære bort denne teknikken til andre enn å benytte seg av den sjøl. Jeg vet vi har ting å lære vedrørende gå-pent-i-bånd-biten, og den tid vil nok komme
Like viktig som gå-pent er det at Saiko må lære at det ikke er meningen at vi skal løpe bort til alle hunder sjøl om vi er på treningsplassen. Jeg har en plan om å bruke noen kvelder på å bare sitte og se uten at det skjer noe som helst. Alt er tidkrevende, og det meste krever planlegging - og ikke så rent lite tålmodighet. Å sosialisere en hund er ofte ensbetydende med at man må oppdra folk rundt seg samtidg, dette er tidvis mer utfordrende enn selve valpen 
Å møte andre hunder og oppføre seg deretter er en stor del av miljøtreningsopplegget vårt. Samtidig er det viktig at Saiko får ta del i aktiviteter der han sjøl er passiv observatør. Hver ny dag er en ny mulighet til å oppleve annerledes ting. Her om dagen reiste Femke på løpetidsleir; ergo ble Saiko alene og måtte finne seg i å aktivisere seg sjøl i større grad - i tillegg til å få ha huset og familien for seg sjøl Jeg var spent på hvordan han ville takle natta alene, men det var ikke noe problem; vi har fått gode legge seg-rutiner og Saiko nyter godt av en lang natts søvn uavhengig av Femke.
Bilvaskemaskina tok han på strak arm, og en agilitybane er jo full av artige løpende mennesker. Spøkelser finnes i form av søplekasser og blafrende klesvask. Men med stor optimisme finner vi ut av de skumleste eventyr 
Pga løpetid ble det litt endringer i treningsopplegget vårt. Femke fikk delta på den originale mandagstreningen mens Saiko fikk observere light-treninga. Den første Saiko traff da han kom ut av bilen var schäfergutten ZikZak. En hanne på 13 måneder som ikke har noen form for unghund-nesten-voksen-oppførsel slik man kan kjenne igjen mange "tenmåndinger" på. Saiko slutter kjapt å bjeffe når han får treffe på en hund og ZikZak kunne dessuten hoppe og sprette og han skvatt sannelig unna de spisse tennene, Saiko fikk (i overført betydning) blod på tann, og fortsatte sjef-lek-inga.
Det var mange hunder inne i hallen så inntrykkene var mange. Vi trente litt kontakt under bevegelse og jeg syns det gikk strålende!! Saiko er meget oppvakt, elsker å ta imot beskjeder (ofte er han som sin mor - vet ikke helt hva han skal gjøre med beskjedene, men han hører gjerne etter) Vi trente litt på ligg fra sitt, til tross for at han ikke har noen kommando på ligg ennå. Det kommer nok etterhvert
Det er en utfordring å utsette valpen for akkurat passe mye uten at han får dårlige opplevelser. Fysisk aktivitet er foreløpig et ikke-tema. Saiko får sine fysiske utfordringer på gårdsplassen sammen med Femke. Vi går tur i bånd kanskje en gang i uka og da er vi borte hjemmefra i oppimot 10 minutter. På dager med fotografering har vi vært aktive mellom 30min og en time. Da skal jeg love det er en som sover godt etterpå
Jeg er glad for at vi har tilgang på ulike hunder av alle mulige raser og størrelser. Saiko får dessuten treffe hunder av begge kjønn - og dette er meget viktig. Han er flink i språk og får lov å utvikle dette videre ved at jeg blander meg minst mulig inn i hans møter med andre hunder.
Vi har mulighet til å se og treffe hunder hver dag i LBK men jeg satser på å rekke mandagstreningene for Femkes skyld. Hun trener jo også agility på onsdager men dette er ikke noe vi holder aktivt på med .. På torsdager er det valpeslipp inni LBK-hallen, og der skal Saiko få treffe andre valper av ulike størrelser og aldre.
Det er viktig at både Femke og Saiko har egentid uten at den andre backer opp eller er i veien hele tida.
I løpet av nyåret skal Saiko få møte en del av Femkes omgangsvenner. Femke trener agility på Lillehammer og Saiko skal naturligvis får være med dit og se på. I Lillehammer Brukshundklubb har vi mange hyggelige hunder å hilse på og det er egne valpetreff som vi kan delta på slik at Saiko får lære seg å omgås hunder av alle aldre og størrelser.
Det er ikke sikkert vi rekker å gå valpekurs, men vi skal alltids greie å sosialisere lell
Vi har allerede meldt oss på til Follo BHKs valpeshow i Flatebyhallen 24. januar. Saiko gleder seg - han vet det bare ikke ennå Da skal vi endelig få hilse på Atti igjen
Med èn hel svensk lapphund påmeldt var det ikke så stor konkurranse, men spenningen er uansett stor når man skal entre utstillingsringen med en valp på 4 måneder. Saiko viste seg fram så godt han kunne, gikk tidvis meget bra og kunne dessuten stå i ro i opptil 2-3sekunder sammenhengende
RESULTAT: BIR og 1.BIG! Han vant foran japansk spisshund pga bedre beveglser
Siden min mor har et bein med i dette spillet så skal dessuten Saiko i ilden igjen i månedsskiftet januar/februar
tid og sted er nå fastsatt: vi skal til Exporama 1.februar - Takk, Annett, for oppklarende informasjon
Fortsatt kun èn svensk lapphund valp som deltok. Savner faktisk å se lapske vallhunder og finske lapphunder også - det må da være flere enn meg som har valp???
Saiko var om mulig enda mer enestående i dag Han er vanskelig å gå med fordi han vil tulle og fjolle men han sto faktisk enda lengre om gangen nå RESULTAT: BIR
Vi venta på gruppa og Saiko var kjempeflink der også, sto som en spire! Vi ble ikke plassert denne gangen, de andre valpene har tydeligvis ikke mer å lære, de er alle så fokuserte og veldresserte ..
Man har valp bare en liten, kort stund så jeg benytter muligheten til litt utstillingstrening her. Dermed er det duket for boxerklubbens utstilling i Letohallen 14.februar
Vi fylte opp Annemors bil med lapphunder og entret Letohallen med høy haleføring Saiko var kjapt inne i ringen. Nok en gang var han alene, og nok en gang var han grei å håndtere Men fortsatt er det mye hopp og sprett når vi skal bevege oss rundt. Det er lov å være valp!!
Vi ventet på gruppa for øvelsens skyld, og det var en positiv opplevelse Jeg valgte å overse at alle valpene ble samlet i en stor, direkte BISfinale. Vi gikk ut i den store ringen og gjorde jobben vår - Saiko var kjempeflink til tross for at han var veldig trøtt. For første gang på alle våre opptredener kunne Saiko faktisk trave pent uten tull hele veien rundt i ringen Det hjelper å trene !!
Siden vi fikk så hyggelig invitasjon i posten så klarer vi ikke å dy oss, verken mora mi eller meg. 1. mars setter vi derfor kursen mot Solbergeva for å støtte opp om Myndeklubbens arrangement. Opptredener karakteriseres stadig som trening
Nok en gang 1 hel svensk lapphund i konkurranse med seg selv. Vi har ting å øve på og jobbe med så vi tar det skikkelig seriøst Det er gledelig at Saiko viser tendenser til bedring hva angår oppførsel, det går altså stadig framover Eli Marie Klepp er godt kjent med lappiser og hun hadde gode ord å komme med på veien. Etter 20 år i utstillingsringen har jeg endelig -til tross for en meget vanskelig ung herremann- fått "vel fremvist" og liknende kommentarer på kritikken!! Det har aldri hendt før og jeg lover, jeg har gjort bedre prestasjoner med hunder tidligere. Men hyggelig er det lell
Vi var tidlig ferdig med rasen men venta naturligvis på gruppebedømmelsene. Man viser fram rasen når man har vunnet BIR og jeg kan gjenta til det kjedsommelige; vi tar alt som trening.
6 raser i gruppa, 5 plasser å fylle - hvem skal ut? Synes Saiko oppførte seg bra nok, vi greide bevegelsen bra nok, ikke helt perfekt men han er fortsatt bare en bøllete men sjarmerende valp!!
De sendte oss ut av ringen og startet på bakerste plass. Alle valpene i gruppe 5 var så flotte at jeg syns det var greit å gjemme oss litt ut på kanten da hver plass ble ropt opp, flaut å stå igjen midt i hallen som eneste uplasserte - den store taperen - tenkte jeg Å bli ropt inn til 3.BIG var derfor som en seier å regne Kun slått av en feiende flott samojed og en aktiv kruttsterk shiba.
Saiko er i siget
Norsk Lapphund Klubb arrangerer utstilling på Kongsberg 26. april - Saiko skal selvfølgelig dit, vi støtter opp klubbens arrangement som best vi kan
Endelig skal vi få bryne oss mot andre svenske lapphundvalper - det blir så spennende!! Jeg har ikke sett de andre valpene men det er flotte foreldredyr som står bak de andre valpene så de blir garantert vanskelig for dommeren å velge plasseringene
De 2 andre svarte gutta var veldig fine men faktisk ikke riktig så jevnt utviklet som Saiko. Han tjente nok dessuten ganske mye på å ha vært på noen utstillinger før, samtidig som vi har trent både utstilling; løpe og stå, samt kontakt med forstyrrelser siste tiden.
Saiko ble beste hann 6-9måneder, og beste hann totalt. Noen timer på øyet i bilen fram til BISfinalen der han skulle kjempe mot en nydelig, søt finsk lapphund og en elegant, vakker lapsk vallhund. 3 verdige raserepresentanter
Nok en gang tjente vi litt på våre tidligere erfaringer, og dessuten fikk vi nok en gang skryt for bevegelsene og helheten. Plasseringen? 1.BIS foran finsk nr 2 og lapsk nr 3. Noe jeg synes er artig med Saiko nå er at han viser så tydelig at han liker det vi holder på med - da blir det lett å stille hund
NLK avd Buskerud/Vestfold har spesialutstilling samme helg som NKK Drammmen. Dette er Saikos siste sjanse til å vise seg fram i valperingen, han rekker å avslutte valpeshowkarrieren sin med en runde i Drammen 7.juni
I forkant av denne dagen var vi på trening for å forberede et par ekvipasjer på en utstillings mange utfordringer. For en gangs skyld og av praktiske årsaker skulle Saikos teoretiske eier - Laila, min mor - vise han fram. Og da var det greit å ha trent. Etter ei økt på travbana var utsiktene svarte og ikke spesielt lovende, men vi hadde da prøvd. Pulsen ble nok noe raskere en stund mtp hvordan det så ut på trening. Vi har litt å forsvare fra Kongsberg, og en lapphundspesial er alltid veldig mye mer enn bare et valpeshow.
Jeg jobbet som ringsekretær og hadde gleden av å se Saiko og alle de andre hundene på nært hold. Saiko og Laila var veldig flinke i ringen og "harmonisk" går igjen på kritikkskjemaet som Vigdis Nymark dikterte.
Konkurransen var Nobel som kom på 2.plass på Kongsberg. Til tross for labre utsikter hva oppførsel angår; Saiko oppførte seg flott og profesjonelt. Vi skal være glad det er dommeren som dømmer for av og til må de ta vanskelige valg, som i dette tilfellet her. Begge gutta hadde mye godt å by på og i slike tilfeller er det heldigvis dommerens oppfatning av hva som er viktig som slår gjennom til slutt. Ofte kan vi la oss lure av en flott opptreden, men Vigdis Nymark så detaljene i hver hund - nok en meget lærerik dag for meg.
Saiko ble BIR og kom tilbake i BISfinalen mot en søt finsk lapphund. Dommeren hadde mye godt å si om begge bikkjene, men det som festet seg hos handler Laila og hos matmor var at dommeren uttrykte begeistring for vinnerens harmoni og bevegelser; de beste gjennom hele dagen !!
BIS valp på NLK avd Buskerud/Vestfolds utstilling i Drammen og en gavepremie fra Grethe Sørli Hval til minne om hennes Farro som vant sin første utstilling på samme sted på samme dato 12 år tidligere. Takk, Grethe!
Oppdretter og eier; Laila, var handler i Drammen. Gavepremien kom fra Grethe S. Hval som vant sitt første BIS Valp i Drammen på samme dato med sin Farro i 1997
|
|
|