 |
|
|
 |
|
livets utfordringer, Ciehkà
Bytur med valpe- og unghundkurset i kveld. Møttes rett ved PetShoppen og gikk forbi CC til parken ved togstasjonen. Gå pent på fortauet, takle biler, syklister, vanndammer, mennesker til og fra, de andre bikkjene og mørket pluss ny plass.
Ciehkà taklet alt men syntes evd ett tilfelle at alt ble skikkelig ekkelt. Biler i alle retninger, vanndammer og lyden av hjul på våt asfalt, ekstra action pga trafikk i alle retninger i et kryss, trapp ned fra bakkenivå til en butikk ble mer enn nok da mor måtte holde båndet stramt for å unngå ulykker med kollisjoner påkjørsler etc. Vi kom oss nær nok trappen, Ciehkà tok en godis og vi gikk fint derfra -- hele kvelden fungerte alt som ellers - vi trente sogar helt inntil veien på fortauet med lineføring sitt og bli .. alt gikk knakende fint helt til vi kom tilbake til samme krysset med den ekle trappa ned til butikk. Da ramla frøken Ciehkà ut -igjen- men korta innpå nok til at vi fikk gått tilbake til bilen der Saiko satt og venta.
Kort fortalt.
Vi er mindre i byen og mer i skogen - ikke rart det av og til kan bli litt heftig, men jeg vet at det kommer til å gå bra. Det man ikke lærer valpen når den er 12 uker kan man lære den dette siden 
tålmodighet oversikt tålmodighet ro tålmodighet tid tålmodighet
MASSE innkalling i ulike utgaver. Først en og en med de andre hundene på sidelinja; dette er barnemat nå, valpene er supre på å komme til oss 
Neste utfordring; 2 hunder mot hverandre. Først Herman (golden) og Snoopy (Dahcs), så Snoopy og Ciehkà, til sist Ciehkà og Herman.
Dette funka helt supert =))) vi måtte alltid ta hensyn til Ciehkàs evne til å hyle og bælje når jeg går. Vi venter til hun er stille -- hver gang. Men det blir stille, og da er det bare å kalle inn.
Masse lineføring, myer egentrening, fort og sakte, svinger og helt om pluss holdt. Ciehkà er helt suveren!!! Hun følger meg som et lite klistremerke - det er så gøy  Sitt og bli måtte vi også øve på - og der har vi fortsatt mye å hente. Avslutningsvis hadde vi ukjente objekt i form av en kleinspitz valp og en mittelspitz voksen i midten .. disse sto helt stille mens vi andre var plassert rundt dem. Utfordringen lå i kalle inn mellom de andre kursdeltagerne og forbi de 2 nye slik at alle kunne bli fristet til å hilse på alle. Ciehkà var først ute.
Jeg var ikke spent på innkallinga og om hvordan det ville gå, hun kunne jo finne på å løpe bort til, men hun er snill, de er snille, og jeg vil alltid greie å få henne inn til meg uansett. Den tryggheten i tillegg til at jeg vet hva jeg bør gjøre for å få henne inn til meg gjør at øvelsen ble utført tilnærmet perfekt.
Noe slalom ble det men hun gikk direkte til meg utebn å stoppe innom noen av de andre bikkjene 
Siste punkt på kveldens agenda var å hilse på ukjent hund og så gå derfra .. "her-trening" som enkelte kaller det 
Ciehkà ble forelska i Tiger`n men hun kom etter meg da jeg rygga uten at jeg trengte si noe =)
JA !! Jeg er stolt av valpen min som er 7 måneder i dag =)
Skogen ovafor Badeland ble invadert av hundefolk og vi inntok grusen og skauen med en bataljon av hunder og folk. Jonas var med som miljøtrener og utfordring, noe flere av bikkjene tjente godt på da de kunne trene med ukjent miniobjekt under bevegelse
Jonas er uredd og ble fort "skogvarm" og fant seg nye venner, dermed kunne jeg trene Ciehkà mer enn forventet - samtidig som jeg fikk tatt en del bilder ...naturligvis kun av de andre bikkjene...
Masse lineføring og sitt og bli på grusbana før vi inntok skaugen der hver hund fikk løpe løs en om gangen og lete etter mor far eller unga på et spesifikt sted. Som en introduksjon til find and seek, rundering, gjemsel ...
Ute på plassen igjen; kjapp gjennomgnag og demo av sporlegging og -gåing før vi hadde pølsegrillapåbålfest
Ciehkà var til tider flink og la seg ned for å hvile og se på ...
Innkalling var første prioritet på kveldens kurs, men en halt Ciehkà fikk heller øve mer på sitt og bli. (hun hadde en gdeigen fart ved innkalling -- læll)
Sitt og bli med action fra mor -- bikkja klarer seg fint men mor er varierende i utførelsen. Må skjerpe seg og bli mer konsis og tydelig.
Sitt på plass mens folk hilser på mor .. noe vanskelig men det gikk med litt repetisjon.
Lineføring (ved fot) hele kvelden, pluss selvfølgelig; sitt og bli.
Lineføring går veldig bra, Ciehkà er superivrig på å følge og vi har enormt bra kontakt under bevegelse til tross for at go`biten er lenger unna nå. Så moro å gå med en ivrig hund, man kan så innmari lett glemme å gi litt snop og fri ut av øvelsen ..
litt-til-spøkelset er nærværende -- enda godt at instruktør Mette har øyne i nakken 
Høyre- og venstrevendinger går som en lek men det er greit å understreke at Ciehkà skal være med uansett. Jeg har en tendens til å legge igjen armen min litt bakpå slik at Ciehkà sakker akterut tilsvarende ....
Vending (helt om marsj) medfører godbit på kneet og små skritt helt om. Armen henger bak .. neiognei!! Litt korreks på mor og vips blir alt så meget bedre 
Sitt og bli med litt avstand mens instruktører går rundt og forstyrrer, går bra en stund men vips må Ciehkà løse seg ut, det blit for mye å lukte på se på og følge med på -- full kontroll er nødvendig og hun følte det ble litt mye. Tilbake til start og vips fikk vi til en god sekvens med litt mindre utfordringer og noe kortere økt Moro for alle at jeg gikk på en skikkelig smell med belønning for sitt og bli ved at jeg gikk tilbake med godis i hånda, utstrakt som innbydelse til å fri seg ut. Skikkelig bra innlæring !! Jeg skjønte det sjøl akkurat i det jeg gjorde det men da er det uansett for sent å snu ;o)
Ciehkà hadde en rimelig slitosm aften, det var dunkelt, mørkt i krokene og merkelig lyder rundtom -- hun hadde en periode med vanskelig for å følge med og utføre, men det gikk seg til. Det er artig at hun tilbyr sitt når jeg stopper =)
Sitt og bli er noe vi kan få til veldig bra men som vi må øve masse på. Ciehkà er oppvakt og ivrig, til og med når hun må sitte stille
På plass sitter mer og mer, med mindre og mindre hjelp.
I dag var utfordringen "lineføring". Det funka greit =) så lenge mor greier å holde go`biten langt nok ned og passe langt fram .. armer og bein er en utfordring.
Rett fram, sitt, løs ut, rett fram, løs ut, rett fram, sving venstre, sitt, løs ut, rett fram, sving høyre, løs ut, sving hit sving dit -- på plass under bevegelse fungerte veldig bra, men gjett om valpen ble sliten
Bjeffing når vi står stille og prater om øvelser og ellers har pause er en utfordring, jeg gir små oppgaver og forsøker rose når hun er stille. Ciehkà er super flink til å legge seg ned men er like kjapt på beina igjen .. hun har høye forventninger =)
Trening på NEI var siste punkt på kveldens økt. Vi hadde go`bitskåler som vi skulle nærme oss og si NEI om hunden ville gå bort og putte nesa oppi, om det ikke funka med nei skulle vi trekke oss unna og rose når hunden vendte seg mot oss. Ciehkà fikk til på et vis, hun hørte nei og fikk ros og dermed var fristelsen med å komme til meg større
Siste punkt på øvelsen var å gå forsiktig fram mot koppen med snop, mor plukker opp koppen, vent til øyekontakt og VÆRSÅGOD til å ta på vårt signal. Ciehkà gadd ikke det umiddelbart, nei tenk; når mor ikke kan bestemme seg så kan vi heller finne på andre ting
Med en "perfekt" frivillig innsitt tilbydt fra valpen min ble det stor jubel i stua på fredag. Vi hadde dessuten en skikkelig opptur med videreføring av dette på kurset i kveld. Ciehkà var tydelig preget av 3.kveldensyndromet, hun rotet og tulla, var på nett og ute av dekning i samme vindkast. Men det er gøy å trene!!
Vi øvde masse på innsitt, også kjent som "på plass". Vi gjennomførte flere innkallinger på rappen sammen med instruktøren der inn på plass var siste stopp på veien til ros. Ciehkà viser seg å bli "desperat" når mor går langt unna, så jeg får trene innkalling fra kortere avstand en liten periode sånn at vi unngår for mye lyd -- den kan ikke komme i veien for selve øvelsen ...
Uansett; det går så bra -- det virker ikke som at mine krav til korrekt utførelse hindrer oss i å trene og ha det gøy, Ciehkà har masse arbeidslyst !!
Levering i barnehagen, tur i Moelv "by" med biler, traktorer, gravemaskiner, tog, unger -- tog kunne bli litt mye men med barn å snakke med ble Ciehkàs oppmerksomhet ganske enkelt og elegant overfør t fra det litt ekle til det veldig hyggelige =)
Etter tur var det hvile i bilen mens mor dro på trening av sitt eget legeme ;o)
På besøk hos Bente og Håvard som hadde Atti fikk Ciehkà leke og herje med field spaniel MELLY. Søtnos som alle spaniels er =) vi gjorde en oppsummering mens vi gikk på tur, Bente og jeg; jentene må lære å gå på pent i bånd ....
Litt intens trening for å få til "perfekt sitt på plass" var fortsatt utenfor rekkevidde da vi tok en runde på kjøkkengolvet før treninga onsdag. Fikk til et par gode resultater og dertil hørende ros -hvilket var viktig for framdrifta- ved å gå langs en vegg slik at sitt måtte bli rett. Kjøttbolle innen rekkevidde hørte til ;o)
På trening var mor på speed hva ros og oppmuntring angikk, og dermed ble "sitt og bli" vanskelig for valpen Ciehkà. Etter litt moderat korreksjon fra instruktør alt så meget bedre. Så moro å gå på kurs der instruktør gir korrekte tilbakemeldinger!!!! Ikke minst kommer Mette med gode råd om forbedring. MORO!!
Vi var passe tidlig ute, fikk lufta og sett oss litt rundt, hilste på kursleder og var i ro mens alle de andre kom.
En blanding med støver og litt større rase (tispe) av ubestemt alder, golden på 3-4 måneder, dachs på 4 måneder pluss Ciehkà på 6 måneder var deltagerne foreløpig.
Som vanlig er når man begynner på kurs og treninger, vi startet med kontakttrening men overraskende og likevel positivt var det å legge inn utfordringer og øke på umiddelbart. Dette passer lapphunden veldig bra da saktegående progress blir kjedelig, uinteressant og innbyr til andre gjøremål.
Båndet i høyre hånd, godbit i venstre -- utfordringene sto i kø for mor fra første sekund. Så innom et par sekvenser der vi følte oss skikkelig hjemme og fikk til oppgaver, plutselig ramlet vi sammen da førerfeil ble avslørt .. hjemmeleksa er definitivt;
bånd i høyre hånd - bånd i høyre hånd - bånd i høyre hånd
godbit i venstre - godbit i venstre - godbit i venstre
ikke gi belønning før øvelse er utført perfekt - ikke gi belønning før øvelse er utført perfekt
krev perfekt løsning på øvelse før belønningen gis !!!
Ikke at jeg strør om meg med godbiter og roseord, men Ciehkà fikk meg galant og effektivt til å jenke på krava og strekke meg etter hennes låte slik at hun slapp å utføre mine formaninger .... jeg trodde forøvrig jeg hjalp henne til å finne en løsning -- hvilket kan ansees som korrekt, men hun fikk meg altså til å senke kravet, og som den sta lapphunden hun er kommer hun til å avvente til jeg gir henne løsningen på sølvfat ;o)
Nå blir det opp til meg å finpusse håndføringen min slik at vi får til en genialt perfekt utgave av sitte på plass akkurat der det skal sittes og ikke ved siden av eller et annet sted .... EN korrekt sitt og MASSE ros vil gi oss nøkkelen til et supert samarbeid videre -- og jeg må være nøye HVER GANG!!
Utfordringene vil fortsette og stå i kø, og vi skal avgårde igjen allerede på onsdag =)
Jonas i barnehage før klokka 8, tur med bikkjene i skogen ved Prøysenstua i en liten time, bikkjene hviler i bilen mens mor handler.
Ciehkà er super å ha med på tur, hun liker å utforske, bruke nesa og hodet, hoppe, løpe, snuse, titte, lytte -- hun løp løs i dag, mens Saiko fikk gå i bånd. 2 lapphunder løs i en skog full av elg og rådyr midt i jakta .. ikke smart .. derfor lar vi være. Men Ciehkà fikk prøvd seg på egen hånd og hun hadde god kontakt med oss til tross for små avstikkere. Og aller viktigst; hun kommer som et lyn når jeg plystrer
Dersom alt går etter planen starter vi på valpekurs 3.oktober. Jeg har valgt å følge kurs av Oslo Hundeskole denne gangen da de tilbyr kurs aller nærmest der jeg bor. Det er forøvrig masse tilbud om kurs utover høsten flere plasser i området her, så valget av kursholder er kun geografisk betinget.
Jeg gleder meg til å få organisert tid med Ciehkà slik at vi kan fokusere på hverandre og få hjelp til å entre utfordringer på best mulig måte.
valpetrening på Biristrand
Etter forespørsel åpnet jeg for valpesamling på Srandheim på onsdag. Tenkte å trene oss samtidig men merker at det blir lite matnytig. I en innlæringsfase kan man i slike tilfller ta flere skritt tilbake enn man ønsker så jeg får legge lista lavt mtp egen gagning
Vi var flere med ulike ugangspunkt men saken er den samme uansett. Dessuten er det ikke noen sak for meg å legge til litt ekstra for de viderekommende. Ciehkà var dyktig og tålmodig. Hun har av og til noen ideer om å sjefe over andre valper men dette er selvfølgelig ikke et problem i lengden, vil bare ta tak i lyden sånn at den kommer i kontrollerte former
Jeg er stolt av valpen min som er nøyaktig 4,5 måneder; hun er verdens smarteste og den mest tilpasningsdyktige jeg har opplevd som utmerker seg i så ung alder !!
mandagstrening på Birkebeinerstadion 8.august
En kjapp rekognoseringstur til birken må til når mamsen skal holde lighttrening der neste uke .. Vi kastet oss inn i kommandering fra Simensen men det var for mye nytt; ny plass, nye bikkjer, lenge siden sist og med Saiko i øret fra bilen ..
Vi gjorde et par kontaktøkter med sitt og ligg, og satte oss deretter hos gamlegutta i klubben.
Schäfer er det eneste som duger for disse gutta, men klarte de å motstå Ciehkàs sjarme??? Neeeeeida, selvfølgelig ikke. Hun har det vennligste vesen!! Og da store Pascal riesenschnauzer kom innom gjorde hun seg liten for å hindre at det tok helt av. Ikke redd, men likevel forsiktig
1 time i skauen med Saiko etterpå gjorde susen for oss alle 3 -- kvalitetspåfyll!!!
Ransäter siste helg i juli 2011
Torsdag 21.juli var det tid for elghundtreff med innlagt blodsportrening =)
Vi møttes på Tjerne gård på Gaupen og alle "barna" fikk løpe løs og buse en stund før vi ga dem pause mens vi gikk gjennom prinsipper for blodspor og innlæring av dette.
Flaske med blod og isboks med rått kjøtt og vom ble tildelt hver enkelt og så var det bare å splæsje i vei ..
Jeg så meg ut en perfekt plass å legge slutten av sporet, men innen jeg kom halvveis innså jeg at dette kunne være langt nok, og la slutten bak en passende tue. Har aldri lagt ut blodspor før men prøvde å overføre noen teorier jeg har erfart ved å legge ut "menneskespor" -- dermed ble det ganske tett med bloddråper. Målet er jo å få valpen til å se at det kan være en framdrift i sporet, at det ikke blir for langt mellom ferten framover slik at valpen vender tilbake til det sist kjente og spennende stedet.
Jeg var opptatt av å gi Ciehkà all den tid og støtte hun måtte se ut til å trenge. Vi tok oss tid til å bli kjent med blodet i sporstart, og hver enkelt dråpe/felkk ble smakt på og analysert på alle mulige vis. Ved et punkt ble det litt mye inntrykk og noe lenger mellom bloddråpene og dermed snudde den svarte frøkna elegant på stussen og vendte nesa bakover i sporet. Jeg snudde henne tilbake og viste vei -- vil ikke ha uønsket atferd og tror det kan være viktig å slå hardt ned på slikt helt fra starten av... Ciehkà ble veldig sliten og noe lei av min innblanding så hun ka seg ned da det ghjensto halvanna meter -- jeg lot henne få litt tid før jeg oppmuntret til videre søk .. hun fulgte sporet og fant slutten med masse jubel og kos =)
Ciehkà var med til Våler 17.juli, Saiko skulle dit på utstilling og mamma tok med Ciehkà som vedheng og supporter =)
Det var gøy å gå en tur på utstillingsområdet med Ciehkà etter at jeg var ferdig i ringen som ringsekretærelev, hun tilnærmet seg profesjonelt alle mulige hunder, folk og gjenstander. Enkelte buste hun bort til, andre var hun stillferdig og beskjeden mot .. perfekt språk som ikke setter henne i noen dårlig eller ubehagelig situasjon -- og ære være oss som får hilse på og omgås så utrolig trivelige hunder uansett hvor vi går 
Christians finske lapp hanne, Bjønn, la sin elsk på frøkna mi og ville gjerne være formynder virket det som. Trivelig med hyggelig lapphundselskap -- positivt for Ciehkà å oppleve så mye bra hunder uansett hvor hun går
Den lille valpen er snartenkt og oppvakt!!!
Jeg vet at Ciehkà ikke har tatt med seg vanen om å sitte for å få mat fra valpekassa. Med 6 valper om beinet var det førstemann til mølla og den som ble sittende igjen kom også for seint til matfatet .. Men hun har i allefall lært seg å sitte -- eller hun har vist meg at dette er en mulighet, også for en liten frøken. Dessuten har hun innført en sitt-og-vent-politikk foran dører og når hun ønsker å oppnå et eller annet ... uten at hun er blitt trent på det
Det er vel misunnelsesverdig fra enkelte som kanskje sliter med dette, men jeg har altså ikke lagt ned 5kalorier på å få denne valpen til å utføre disse selvpålagte plikter.
Ciehkà vil gjerne ut av hundegården og sier høylytt fra om dette .. mor går til døra, åpner låsen -- og hvem sitter piff på stumpen sin?? Jo, Ciehkà naturligvis =) Saiko er blitt tregere i sessen i det siste, tror vel at jeg ikke ser hans mangel på høflighet og skikk og bruk .............
På valpetreffene med gråhundene er hun også suveren, denne Ciehkà. Vi får god kontakt, hun trener meg som er proff hund kan gjøre og vi samhandler på høyt nivå. Går tur i skogen og ser oss omkring, har det helt tipp topp uavhengig av de anmasende gråhundsvalpene som faktisk bare er snaut 3 måneder ... (Ciehkà er jo en uke eldre ;o)
Sitt ligg stå innkalling slutt å dra i båndet kom til meg blikkontakt ... hva skal jeg gjøre for å utfordre???
En helg i lapphundens tegn er stor miljøtrening for liten valp. Ciehkà taklet med glans og enkelhet; biltur med fremmede hunder, opphold på motellrom innerst i en gang, stor utstilling med masse mennesker, masse hunder, masse lyd og litt grue-seg-tendenser fra mor sin side uten at valpen vegret seg så mye som en smule Hun spankulerte rundt og satte de voksne på plass, herja og lekte, saboterte forsøk på soving hos hunder og mennesker og eide alt hun kom over.
Om noen ser bort på Ciehkà er det helt naturlig at de elsker henne og vil at hun skal komme bort og få klapp og kos (mener Ciehkà)
Hun har et fantastisk språk som gjør at hun slipper unna enhver stuasjon, hun er tøff når hun kan men legger langsida til med en yndig og dempende mine om dette trengs.
Vi er heldige som får møte så mange hyggelige trivelige snille hunder i alle størrelser nå mens hun ennå er så ung
NKK på lørdag og NLK på søndag. Med en utstilling i minnet tok Ciehkà helt av på utstillingsplassen da vi kom til Spongdal på søndag. Hun kunne bjeffe og mase seg opp, kaste seg over enhver hund som kom i nærheten og dessuten skremme en fra før noe beskjeden valp. Det tok lang tid før denne turte ta igjen men de ble gode venner i løpet av dagen. Ella Leonberger kom også på besøk og dette var en passe stor utfordring for Ciehkà.
Mens jeg forberedte og stilte Saiko ble Ciehkà godt tatt vare på av Amund og Max (FL)
Å vente i hundegården, i bilen, inne, i buret, løs ... ute løs ... alt er nytt og rart, og liten sterk dame vet å protestere mot det urettmessige ;o) men etter litt høylytt klaging går alt over. Som da Judith, Saiko, svigerinna mi og jeg tok en tur oppi marka sent på kvelden. Forventet lang tur var utenfor valpens rekkevidde så Ciehkà måtte være hjemme i hundegården. Hun klaget helt til vi var utenfor hørevidde, eller vi hørte henne ikke lenger da vi kom langt nok opp i lia ???? Stille var det hvertfall da vi kom hjem, hun har jo godt av å få være litt i fred også. Forstår godt hun følte seg glemt og forlatt da de store fikk gå tur i bånd. Men hun var jo ikke hjemme alene; far var her
De siste 3 døgn har Ciehkà tilbragt løs på kjøkkenet sammen med Saiko (og Judith) uten å være innestengt i buret -- og hun har holdt seg i ro til vi står opp =) deilig å ikke måtte opp hver morgen klokka halv5-5 fordi "noen" må ut
Med mangel på plan tok jeg med Jonas, Ciehkà, bæremeis og vogn til Tretten for å se om det var kjentfolk å treffe på Mjøsregionens og dalens hundeklubbers felles stevne i agility.
Ciehkà fikk prøvd seg som enehund blant fremmede folk og hunder igjen, Jonas fikk også se seg om. Det er hyggelig å komme seg ut blant felles interesserte og det var luftig og flott på stevneplassen på Stav, og dermed var det lett for Ciehkà å bli kjent og føle seg trygg. Hun syntes de første 3 minuttene på ny plass var litt ekkelt men det tok ikke lang tid før hun tødde opp. Et hyggelig møte med trivelige sheltier gjorde susen, og da en snill og blid og forsiktig kelpie la seg ned ved siden av henne trodde hun stevnet var arrangert for hennes skyld =)
Alle blir slitne av en sånn tur og vi greide faktisk bruke 3 timer oppå Tretten, vi hadde med vannmelon og yogurt og Ciehkà fikk løst opp varme poter i elva som rant rett forbi der vi sto parkert.
Flott dag !!
Siste tiden har det blitt noe mindre organisert og bevisst miljøtrening, men som vi alle vet; all trening er sosial trening. På torsdag før St.Hans feiringen tok til dro vi opp i marka her med alle som ville bli med. Jonas i bæremeis, Ciehkà og Saiko i sele og bånd, meg med Jonas på ryggen, min svigerinne med sine 2 sønner, og sekkene fulle av mat, te og kjeks. Vi tuslet en tur opp i blåbærterrenget vårt og satte oss på en spiseplass utenfor en hytte. Det regnet litt og var tungt og vått i skogen men opphold nok til at vi fikk spist. Bikkjene la seg pent ned ved hvert sitt tre og Ciehkà sovnet momentant. Hun hadde gått lenger på tur enn enkelte ekspertes anbefalinger og var glad for at vi endelig tok en pause. Etter en times rast var ungene ivrige på å bevege seg så vi fant veien ned til bilen. Nok en gang satte Ciehkà pris på å få gå på tur med ungene og Saiko, og ennå en gang likte hun å bli lempet inn i buret for avslapning.
På kvelden hadde vi St.Hansfeiring sammen med hele familien, med grilling og prat og godt drikke til sen kveld. En innholdsrik dog noe overfylt dag for en ung frøken på 3 måneder men hun takler det =)
Min venninne Anne Guri har akkurat levert et valpekull, grå elghund, og disse er kun en uke yngre enn Ciehkà. Vi møtes i Moskogen i Moelv hver tirsdag for kontakttrening og "tur i ukjent miljø"
Det er mange utfordringer med å møtes på denne måten; valpene har konsentrasjon på nivå med et vindkast og de synes alt er spennende samt at de av og til bare må sitte og se ...
Kontakt med fører og å gå i riktig retning i riktig tempo er noe man kan bedrive mye tid å trene på, og i kø inne i skogen er det mange frustrerende bjeff å høre fra temperamentsfulle valper som helst skulle vært i en enorm klynge heller enn i sele og bånd hver for seg. Alt er trening, og plutselig er det nok; magen er full og hodet er tomt -eller fullt- litt ettersom hvordan man ser det ;o)
Sove godt etterpå gjør de alle sammen, og jeg benyttet muligheten til en treningsøkt på FRISK -- så enkelt med valp =)
Allerede ved avhenting startet miljøtreningen, alt man gjør med en valp er trening. Alt man gjør med en voksen hund er også trening; om det er å vente på å komme gjennom døra, sitte i bilen til det er klart, ta på bånd, vente på signal til mat etc etc
min tanke er at man trenger ikke reise til en treningsplass for å trene --alt vi gjør er trening ;o)
Ciehkàs første utfordring var å få på bånd, men siden hun hadde gått med halsbånd hos oppdretter var dette en smal sak. Dog klødde selen noe aldeles forferdelig -- det gjør den fortsatt snart 3 uker etter ;o)
Vi var på reisefot i 3 dager før hun kom hjem til sitt nye hus, der ventet resten av familien men hun hadde stiftet godt bekjentskap med Saiko og meg og tok derfor møtet med Jonas og Hans Ivar med knusende ro .. bortsett fra at hun selvfølgelig ble veldig sliten veldig fort de første dagene.
Mandag etter hjemkomst - altså dag 1 i hennes nye tilværelse var vi på gåtur i bånd etter posten. Liten valp kan og bør bæres heller enn å slepes så hun satt like godt på armen min som en liten veskehund =)
Litt nye inntrykk hver eneste dag, så som f.eks veterinærbesøk for timebestilling. Man kunne enkelt tatt en telefon men jeg var i nabolaget og stakk like godt innom med Ciehkà slik at hun fikk lukta litt, hilst på og gått igjen umiddelbart uten ubehag.
Hver dag nye ting, og etter 14 dager hjemme var det på tide med seriøs miljøtrening på Moelv sammen med 3 elghundvalper på 10 uker (1 uke yngre enn Ciehkà) Man ser hvor fort de vokser, disse var akkurat på det stadiet nå som frøkna vår var for en uke siden !!!!
Fantastisk god treningskveld der kontakt og snusing var hovedingrediens. En liten runde i Moskogen og rett i bilen, hun sluknet som et stearinlys i sterk vind.
Vi er klare for nye utfordringer neste uke, men har daglige gjøremål som omhandler å være igjen hjemme, være med på tur alene, komme når vi roper, komme når vi roper, komme når vi roper, sitte og vente på mat (uten å bjeffe) .. etc
Mange ting som må befestes ved stadige gjentakelser.
"Chika" er en fantastisk tøff dame med masse positiv motor som det viser seg å være artig å trene med. Gleder meg til jeg får satt ned et spor til henne ;o)
på rasteplass ved Sundsvall på vei hjem til Norge, med rosa halsbånd naturligvis =)
på rasteplass ved Sundsvall på vei hjem til Norge, med rosa halsbånd naturligvis =)
Lapphundspesial i Drammen 4.juni
Jeg skulle jobbe som ringsekretær for NLK avd Busk/Vest under årets lapphundspesial .. derfor pakket jeg bilen full med regnklær, solklær, varme klær, soveklær og litt mer som kunne være kjekt å ha. I tillegg fylte jeg opp bagasjerommet med lapphund, nærmere bestemt 3 stk svensk lapphund av ymse utgaver.
Thorelas Saiko skulle stilles ut og måtte derfor finne seg i å bli med på tur. Ikke han i mot å kjøre litt bil, heldigvis :o)
Thorelas Judith skulle også være med oss da matmor Laila bare skulle vise fram en av krøllene på NKK først. Lapphundutstillinga starter litt senere på dagen for at alle skal rekke å komme fram, klubben skal rekke å rigge plass etc
Judith liker forøvrig ikke være alene hjemme, men denne morgenen ble hun nødt; i bånd, ute på gården av alle ting - hadde jo stått slik et helt kvarter da jeg hentet henne - skrekk!!
Skogssamens Ciehkà måtte være for å vise seg fram og for å se verden. Dessuten var det vel greit at far i huset hadde en dag med litt roligere forhold mtp han jobber såpass mye. Kun 1 stk Jonas til å holde hjulene i gang ;o)
Saiko og Judith er suverene å ha med på tur, stille som bare det - nysgjerrige på livet og vennligstilt til det meste de møter på sin vei =)
Ciehkà er mest opptatt av seg selv, kan det virke som .. men hun tok turen på strak labb, legger seg alltid pent ned i bilburet og sover til noen vekker henne. Det samme gjorde hun hele dagen. Hilse litt, sove -- hilse litt, se seg rundt, sove -- hele dagen. Hun tok utstillingslivet med ro - fantastisk mentalitet
Etter endt lapphundspesial reiste Ciehkà og Judith hjem mens Saiko og meg dro til Svelvik; til Lillian, Morten, farfar Ravdi, onkel Bargi, tante Addja, farmor Åvda pluss Dienas og Cara, som også var der .. livat i heimen med 7 svenske lapphunder på ett sted, men det gikk veldig fint =) Kåre og Gerd kom også en tur opp og hilste - hyggelig aften på benken ute i finværet, god oppladning til dagen derpå som for min del skulle bestå i elevarbeide som ringsekretær med bl.a. grand danois og utfordringer rundt CACIBtildeling ...
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|